bildet er lenket

Jeg valgte dette bildet til å symbolisere masseødeleggelse.

Hva vi ser – denotativt
Mennesker i legefrakker og gassmasker, bildet er svart-hvitt.

Hva vi ser – konnotativt
Masse mennesker i legefrakker og gassmasker, gir uttrykk for fare og at det er en grunn til at de ikke kan puste luft normalt.

Komposisjon
Bildet er liggende rektangulært og er et nærbilde (nesten bare hodene vises), slik at ingenting unødvendig er med i bildet. Bildet har ingen tydelige komposisjons-linjer, noe som jeg synes faktisk fungerer i dette bildet, da det skaper litt mere kaos. Bildet har en svart-hvitt kontrast som skaper spenning, og bruker samtidig gråtoner som får fram dybde i bildet. Bildet er statisk, det er ingen tydelig bevegelse, men siden bildet er fotografert i øyehøyde kan man tolke det slik at det ser ut som om menneskene er på vei imot deg ut av bildet.  Det er brukt høy dybdeskarphet og bildet er gjort enda skarpere i etterkant ved hjelp av bildebehandling.

Mål og budskap
Jeg synes dette bildet fungerer med tanke på temaet jeg valgte, masseødeleggelse. Det skaper litt mer nysgjerrighet ved at man ikke ser noe ødeleggelse, men en følge av det/et hint om at det har skjedd eller kommer til å skje. Jeg liker at dybdeskarpheten er høy og at bildet er gjort enda skarpere i etterkant, da dette får fram detaljene godt. Jeg liker også at det ikke er fokusert på noe spesielt element, forsterket av mangel på tydelige komposisjons-linjer som skaper litt kaos. Hadde dette vært virkelighet vil jeg tro at verden hadde vært kaotisk.

Hva vi ser – denotativt
- en gutt som sitter på et sete, det sitter flere folk bak han. Ved siden av gutten er det bagasje, og gutten er ikledd en Ushanka (russisk pelslue) og en frakk.

Hva vi ser – konnotativ
- det ser ut som om gutten sitter på en bussterminal/stasjon eller lignende, det at han har bagasje ved siden av ham forsterker uttrykket jeg får av at han er på reise, skal han hjem eller bort? Gutten er ikledd noe som ser ut som en slags uniform, pga den russiske pelsluen får jeg inntrykket av at han er russisk og siden menneskene bak har lignende lue-plagg tror jeg bildet er fotografert i Russland. Gutten har et veldig tomt uttrykk, og fargene er duse og kalde, noe som gjør dette bildet alvorlig og trist. Det ser også ut som om dette bildet viser en virkelighet, og ikke noe som er oppsatt og planlagt.

Komposisjon
- bildet har en hvilende, positiv trekant noe som uttrykker ro og stødighet, samtidig som det virker samlende og sørger for at blikket vårt holdes på motivet.
- bildet har både horisontale og en vertikal linje som leder øynene mot motivet.
- motivet er satt litt til høyre for midten slik at det blir mer behagelig å se på (hadde motivet vært i midten hadde det blitt mye mer “rett på” og dramatisk).
- selv om motivet ikke er helt midtstilt er det balanse i bildet, ved hjelp av at det er litt mørkere og tyngre farger til høyre, og mer luft til venstre.
- bildet er fotografert med lav dybdeskarphet, menneskene og objektivene i bakgrunnen som er mindre viktig er blurrete, mens hovedmotivet/gutten er skarp i forgrunnen.

Mål og budskap
Bildet viser en virkelighet, det ser reelt ut og gutten sitt uttrykk tror jeg er det viktigste elementet ved hele bildet. Alt annet; klær, setting og komposisjon er med på å bygge opp den følelsen man får av å se uttrykket til gutten. Komposisjonslinjene er med å trekke øynene våres mot ansiktet hans. Gutten skal reise et sted (om det er hjem eller bort vet vi ikke) og han ser ikke lykkelig ut. Det ser ut som en trist setting, noe som både motivet og fargebruken er med å bygge opp under. Bildet klarer også å skape en nysgjerrighet, hvor har han vært, hva har han opplevd, hvor skal han?

Etter å ha analysert bilder liker jeg å gjøre litt research for å finne ut mer om bildet:
bildet her er fotografert av Mila Pavan (trykk her for å se flere av hennes verk), en italiensk fotograf som nå bor i Tyskland. Bildet jeg har analysert er en del av en reportasje serie fra Russland som hun har fotografert. Historien bak gutten på bildet er at han er en militær skoleelev (litt usikker hva jeg skal kalle det på norsk, Military school cadet) som sitter å venter alene på å få reise hjem, og bildet er fotografert i Sibir. Jeg fant også et utdrag Mila Pavan har uttrykt etter å ha jobbet med denne fotoserien:

“I first traveled to Moscow to document the lives of old people living in extreme poverty and it developed into a photography book “Above Zero” a journey into the city scapes and waste lands of Russia, focusing on faces, characters and the human condition in this country. Russia is a country of extremes: its communist past and its turbo-capitalist present, its crowded cities and its vast open spaces, the extremely rich and very poor, the colors of summer and the darkness of winter. There is no socialist regime anymore, but democracy is still fragile. Maybe it’s true that the Russian soul is simply too deep to fathom? All these fascinating contradictions have brought me back to Russia time and time again in order to try to understand this seemingly endless country and its enigmatic people.”